Glen
2008-05-22 23:30:21 UTC
Før så jeg veldig mye film,jeg ville få med meg mest mulig. De ti siste
årene har jeg blitt langt mer kresen,det må være noe spesielt ved en film
for at jeg skal fatte interesse for den.
Det eneste jeg visste om Lady in the water,var at den var regissert av
Shyamalan,og at Disney hadde fått kalde føtter etter å ha lest manuset.
For tre uker siden så jeg filmen.Jeg har nå sett den mer enn 10 ganger,
og opplevelsen er like stor hver gang.Det er en av de desidert beste filmene
jeg har sett etter årtusenskiftet.
Filmen kan sees på tre forskjellige måter,alle med stort utbytte:
1)En meget underholdende variant av klassisk krim, men her er det ikke
spørsmål om hvem som HAR gjort det,det gjelder å identifisere hvem som
SKAL gjøre det,og det er ikke bare en person man må finne fram til,men
ca 10!Filmens HERLIGE persongalleri er en sak for seg selv.Med sitt store
innslag av etnisitet,kan en nesten tenke seg en alternativ tittel - Meet
Juan and Ying Doe ! Mange Obama-velgere her.
2) En metafilm,en film om selve det å fortelle en historie.(Vann-nymfen i
filmen heter da også ganske betegnende Story).Her er også mye snakk om
TEGN som må tolkes.Jeg er overbevist om at en mann som Umberto Eco vil
elske denne filmen - i sin egen monumentale røverroman "Foucaults pendel",
frydet han seg med å konstruere ekstreme konspirasjonsteorier basert på
Europas samlede esoteriske og okkulte overtro de siste tusen årene.
Lady in the water kan på samme vis sees som en velopplagt lek. Her kommer
også Farber,filmkritikeren,inn i bildet,mannen som virkelig HATER filmer
hvor de to unge går tur i regnværet og erklærer at de elsker hverandre.
(For Mr Farber må "Breakfast at Tiffany's" fortone seg som et evigvarende
mareritt;) ).Farber var en av grunnene til at Disney bakket ut: "You are
going to let a critic be attacked? They'll kill you for that." :)
3) En dypt åndelig,dypt religiøs moralfortelling.
Det er slik jeg har hatt aller størst utbytte av filmen.Vann-nymfen Story
kan sees som en representasjon av Gud.Ikke en allmektig langskjegget Gud,
men en liten og redd og mishandlet Gud,som trenger,og ber om hjelp til
å gjøre det gode.(Bryce Dallas Howards spill som Story,er ekstremt bra!)
Storys kjerneutsagn er at alt og alle som lever har en hensikt,alle er
like viktige,et utsagn med dyp kulturell gjenklang,tenk bare på Albert
Schweitzers "ærefrykt for livet", og det bibelske "ikke en spurv skal falle
til jorden uten at han vet det". Og ikke å forglemme Ray Bradburys
fantastiske novelle "The sound of thunder",som kan leses her:
http://lazyxchow.tripod.com/id46.html
Ut fra denne måten å lese filmen,vil jeg si at manusforfatteren og regissøren
Shyamalan er en mann med et stort,stort hjerte.
Her står det mye artig om filmens tilblivelsesprosess:
http://www.ew.com/ew/article/0,,1210892,00.html
årene har jeg blitt langt mer kresen,det må være noe spesielt ved en film
for at jeg skal fatte interesse for den.
Det eneste jeg visste om Lady in the water,var at den var regissert av
Shyamalan,og at Disney hadde fått kalde føtter etter å ha lest manuset.
For tre uker siden så jeg filmen.Jeg har nå sett den mer enn 10 ganger,
og opplevelsen er like stor hver gang.Det er en av de desidert beste filmene
jeg har sett etter årtusenskiftet.
Filmen kan sees på tre forskjellige måter,alle med stort utbytte:
1)En meget underholdende variant av klassisk krim, men her er det ikke
spørsmål om hvem som HAR gjort det,det gjelder å identifisere hvem som
SKAL gjøre det,og det er ikke bare en person man må finne fram til,men
ca 10!Filmens HERLIGE persongalleri er en sak for seg selv.Med sitt store
innslag av etnisitet,kan en nesten tenke seg en alternativ tittel - Meet
Juan and Ying Doe ! Mange Obama-velgere her.
2) En metafilm,en film om selve det å fortelle en historie.(Vann-nymfen i
filmen heter da også ganske betegnende Story).Her er også mye snakk om
TEGN som må tolkes.Jeg er overbevist om at en mann som Umberto Eco vil
elske denne filmen - i sin egen monumentale røverroman "Foucaults pendel",
frydet han seg med å konstruere ekstreme konspirasjonsteorier basert på
Europas samlede esoteriske og okkulte overtro de siste tusen årene.
Lady in the water kan på samme vis sees som en velopplagt lek. Her kommer
også Farber,filmkritikeren,inn i bildet,mannen som virkelig HATER filmer
hvor de to unge går tur i regnværet og erklærer at de elsker hverandre.
(For Mr Farber må "Breakfast at Tiffany's" fortone seg som et evigvarende
mareritt;) ).Farber var en av grunnene til at Disney bakket ut: "You are
going to let a critic be attacked? They'll kill you for that." :)
3) En dypt åndelig,dypt religiøs moralfortelling.
Det er slik jeg har hatt aller størst utbytte av filmen.Vann-nymfen Story
kan sees som en representasjon av Gud.Ikke en allmektig langskjegget Gud,
men en liten og redd og mishandlet Gud,som trenger,og ber om hjelp til
å gjøre det gode.(Bryce Dallas Howards spill som Story,er ekstremt bra!)
Storys kjerneutsagn er at alt og alle som lever har en hensikt,alle er
like viktige,et utsagn med dyp kulturell gjenklang,tenk bare på Albert
Schweitzers "ærefrykt for livet", og det bibelske "ikke en spurv skal falle
til jorden uten at han vet det". Og ikke å forglemme Ray Bradburys
fantastiske novelle "The sound of thunder",som kan leses her:
http://lazyxchow.tripod.com/id46.html
Ut fra denne måten å lese filmen,vil jeg si at manusforfatteren og regissøren
Shyamalan er en mann med et stort,stort hjerte.
Her står det mye artig om filmens tilblivelsesprosess:
http://www.ew.com/ew/article/0,,1210892,00.html